Besøk oss på Facebook!Send oss en mail 

Omstilling i industripolitikken

29.03.2017

Hvis målet med Industrimeldingen er å bidra til omstilling, må også industripolitikken omstilles. Politikerne må nedprioritere enkeltnæringer. De må isteden våge å prioritere de kompetanseklyngene som kan bidra til å bedre norsk industris produktivitet og konkurransekraft. Det vil fremme både investeringer og industriarbeidsplasser i Norge.

 

Å legge til rette for omstilling er begrunnelsen Industrimeldingen. Monica Mæland har sagt: «Ny teknologi vil prege og endre industribedriftene. (…). Bedriftene må i økende grad finne lønnsomhet utenfor petroleumssektoren.»

Nettopp petroleumssektoren har så langt vært en av de utvalgte sektorene som har vært sentral i den aktive næringspolitikken, begrunnet med at vi som en liten nasjon ikke kan være best i alt, men suverene der vi har særlige forutsetninger for å hevde oss. Forutsetninger vært ensbetydende med våre naturgitte fortrinn. Med dette som utgangspunkt har virkemidler og oppmerksomhet vært rettet mot petroleumssektoren, maritim- og marin sektor.

Jeg tar ikke et oppgjør med den aktive næringspolitikken. Tvert imot. Evnen til å prioritere har bidratt til å forsterke våre fortrinn. I tillegg har den gitt oss sterke kompetansemiljøer som fortsatt blir nyttig den dagen ressursgrunnlaget er uttømt.

Når målet er å bidra til omstilling i industrien, må også industripolitikken omstilles. En framtidsrettet industripolitikk forutsetter mindre av den aktive utvelgelsen av enkeltnæringer og mer av tiltak som vil bedre omstillings- og konkurranseevnen til norsk industri. Det kan ikke være opp til politikerne å velge ut næringer som skal bli framtidige vinnere.  

«Den nye oljen,» er for lengst blitt en floskel. Faktum er at vi ikke vil finne en næring som vil fylle tomrommet etter petroleumsnæringen. Vi trenger mange for å sikre et tilsvarende bidrag til fellesskapet.

Som mangeårig industrileder er jeg industrioptimist. Ikke mindre optimistisk blir jeg når jeg leser om serien av industribedrifter som flytter produksjonen fra lavkostland og til Norge; Plasto i Åndalsnes, Sapa på Magnor og Berry Alloc i Lyngdal er alle en del av det Norsk industri betegner som en «velkommen utvikling».

Det er også Neuman Aluminium Raufoss som leverer hjuloppheng i aluminium til flere av verdens ledende bilprodusenter, blant annet for Volvo. Nå flytter de den produksjonen fra Kina til Raufoss og investerer nye 50 millioner. De østeriske eierne begrunner innflyttingen med norsk effektivitet og utstrakt bruk av automasjon i kompetanseklyngen på Raufoss.

Tilsvarende begrunnet tyske Benteler utvider sin produksjon på Raufoss med en investering på 230 millioner kroner. Både Øst-Europa og Asia ble vurdert.

Både Neuman og Benteler er internasjonalt eide industriaktører, og har ingen nasjonale interesser for å investere og flytte produksjonen til Norge. Vi ble valgt på grunn av vårt verdensledende kompetansefortrinn, en sterk kultur for å dele, og fordi vi kan levere kvalitet til konkurransedyktige priser.

De hjem- og innflyttede industribedriftene er bevis for ringvirkningene av sterke kompetanseklynger. De tilhører ulike næringer, men har alle dratt nytte av norsk kompetanse innen automasjon og effektiv produksjon. De er resultater av overføring av kompetanse og teknologi fra Norges ledende kompetansemiljø innen vareproduserende industri. I tillegg viser de at sterke teknologi- og kompetansemiljøer bidrar til å fremme både investeringer og flere industriarbeidsplasser til Norge.

Tyskland og England har begge satset tungt på infrastruktur i teknologiske testsentre, såkalte «kapapult-sentre». I budsjettet for 2017 varslet Mæland at det vil settes av 50 millioner til en norsk variant. Innretningen av ordningen skal avklares i Industrimeldingen.

Med industrinære testsentre i sterke kompetanseklynger kan vi sørge for at ny teknologi og kunnskap raskt kan tas i bruk og deles. I så måte kan dette bli et effektivt virkemiddel for å forsterke norsk industris kompetansefortrinn: vår høykompetente arbeidskraft, fra fagarbeider til forsker.

Rammen for den norske katapultordningen er nokså beskjeden sammenlignet med hva industrinasjoner rundt oss setter av. Derfor er det også avgjørende at politikerne våger å prioritere de kompetanseklyngene som har best forutsetning for å hevde seg internasjonalt – og som kan tiltrekke seg norske og internasjonale industriaktører. Automatisering bidrar allerede til hjem- og innflagging av produksjon. Men med rett politikk kan vi både bidra til å bedre norsk industris produktivitet og konkurransekraft, og i tillegg fremme både investeringer og industriarbeidsplasser i Norge.

Sverre Narvesen, NCE Raufoss

 

 

Geir

Tilbake til aktuelt